Tromsø museum har behov
for nye lokaler, derom hersker liten tvil. Museet har nok også behov
for litt fornyelse i tankegodset om ambisjonsnivået for
utstillingene.
Tromsø museum i dag |
I breivika vil museet,
planetariet og vitensenteret, sammen med den botaniske haven ha
potensiale til å bli et meget bra «stor-museum». Av størrelse
vil de fortsatt være en «liten fjert» sammenlignet med de store
museene i verden, som i kvadratmeter kan være på størrelse med
UNN, men i norsk sammenheng kan det bli brukbart. Museet må fra
starten lages stort nok til å vise frem de samlingene vi har, og i
tillegg ha rom for midlertidige utstillinger.
Naturhistorisk museum i London |
Hva skal vi så fylle
museet med? Det må selvsagt museumsfolkene bestemme, men det er
klart at budsjettet til Tromsø museum må være latterlig lite. Jeg
er så heldig at jeg har sett museer i mange land, og må være så
ærlig å si at Tromsø museum er lite imponerende. I et svært
nybygg, sammen med planetariet, den botaniske haven og
vitensenteret, vil de ha en sjanse til å lage noe som er spennende.
British museum i London |
Mange vil hevde at jeg er
urettferdig når jeg sammenligner Tromsø med London, Paris, Roma,
Moskva, København, Stockholm, osv. Det er delvis rett. Vi har ikke
noe Vasa som i Stockholm, Kreml eller Louvre. Vi kunne hatt Tirpitz,
om vi hadde snudd den og gjort den om til et flytende museum. For en
attraksjon det ville vært!
Inne på Vasamuseet i Stockholm |
Vi har det vi har, og da
er det viktig at vi gir museet muligheter til å vise det frem, både
ved å bygge egnete lokaler, og i tillegg slippe til de kreftene som
ønsker å lage fantastiske utstillinger, slik de f.eks. har på
Science Museum eller Naturhistorisk museum i London. Naysayers må
vike!
Science museum i London |
Som en eller annen
kineser skal ha sagt: En reise på 1000 mil starter med det første
skritt. Med andre ord: Det er bare å sette i gang. Jeg er overbevist
om at det finnes flere titalls hyllemeter bare med insekter fra
Nord-Norge liggende i museets magasiner. Det samme med
stein/mineraler. Og blomster/herbarium. Og utstoppede dyr. Og
pilspisser. Og antikke klær og gjenstander. Og samiske
kulturgjenstander. Vis det frem! Lag noe som er spektakulært, flott
og informativt! I dag er det ikke bra nok å vise frem en dinosaur
som ser ut som den er laget av pappmasje, selv om du betrakter den
fra månen, eller et snitt av et hus med vinduskarm og kjøkkenbenk.
Det er direkte kjedelig. Beklager. Bilder og plansjer? Joda, litt går
an. Men hadde jeg villet ha det i det omfang Tromsø museum
presenterer, hadde jeg abonnert på et blad istedenfor. Det blir
kjedelig i lengden, det også. Når jeg går på museum, er det for å
se samlinger av gjenstander, med forklarende tekst og plansjer. Jeg
er ikke interessert i bare tekst og bilder. Jeg forstår at det er
billig, men det er også kjedelig.
Naturhistorisk museum i London |
Byen trenger et stort,
nytt museum, der barn og voksne kan lære og leke seg gjennom
utstillinger om vår historie, geologi, flora og fauna. Der vi kan få
populærvitenskaplige forelesninger og «lørdagsuniversitet» om alt
mellom himmel og jord. Der planetariet endelig får midler til å
fornye seg, og moderne teknologi blir brukt for å vise/forklare
nordlyset og universet, naturfilm fra Svalbard og nordkalotten, live
overføring av konserter, festivaler og idrettsarrangementer, der en
virkelig kan få følelsen av å sitte midt blant publikum.
Science museum i London |
La museet arrangere
work-shops. Det er et visst tilbud i dag, f.eks. når det gjelder
soppkurs, o.l. Dette kan utvides betraktelig. Lær å lage
hjemmelaget ost og/eller brunost. Hvordan bygge en drage med best
mulig flyveegenskaper? Middelalderdager. Flaskerakett. Brygging av
mjød- og øl-kurs. Måle høyden på nordlyset. Trykk på stoff.
Mulighetene er uendelige.
Hele stein- og mineralsamlingen til naturhistorisk museum i London ville antakelig fylle en idrettshall eller to. |
Museets lokalhistorikere
er de rette folkene til å lage by-vandringer av forskjellig slag.
Historiske hus og steder. Spøkelser og overtro. Kriger som har
påvirket byen, fra slaget på pølsehavna, via andre verdenskrig til
vår tids russiske spionskip.
Inngangshallen til naturhistorisk museum i London. |
Den botaniske haven må
utvides betraktelig, og også få et gedigent drivhus, gjerne etter
modell av Eden-prosjektet i England, slik at den kan ha åpent året
rundt. Selvsagt skal den ha fokus på nordnorsk flora, men hvorfor
ikke utvide litt, slik at vi kan vise frem hva som finnes i landet
forøvrig? Turistene kan kjøpe eplepai og rabarbrapai i museets
restaurant, med lokalt dyrket frukt. I souvenirbutikken kan de kjøpe
med seg lokalt laget rabarbrasyltetøy, jordbærsyltetøy,
plommesyltetøy, kreklingsaft, osv.
Science museum i London. |
Turister som kommer hit
er ofte svært godt vante når det gjelder museer. Noe som forøvrig
også gjelder en stadig større del av vår egen befolkning. Vi kan
som sagt ikke forvente at vi skal måle oss med de virkelig store,
men vi kan lage noe som har en nord-norsk forankring, og fremstår
som spektakulært.